Stavanger by`s sykehus
Hospital ( Spital ) og sykehus i Stavanger by og amt.
” Hospital , i videre (eldre) Betydning en Stiftelse, som optager Alle, der trænge til Hjelp og Forpleining paa Grund af Fattigdom, Alderdom eller Sygdom, i snevrere Betydning kun en Helbredelsesanstalt for syge. Det var den fremtrængende Christendom , der skabte de
ældste Hospitaler og de vare derfor ogsaa fra først af knyttede til Klostrene eller stode dog under Geistlighedens Ledelse endog i lægevidenskabelig Henseende.
Spedalskhedens store Udbredelse i Middelalderen gav Anledning til Stiftelsen af endnu flere Hospitaler, saa at endog hver lille By havde sitt eget Leprosari og Sygepleien ved disse udførtes oftest af de talrige religiøse Foreninger af Mænd og Kvinder, der dannede sig med Sygepleien som Formaal ” Fra Nordisk Conversationslexikon 1873
Stavanger Hospital ble opprettet i 1270 -71 og eksisterte til 1843.
Magnus Lagabøter, konge 1263- 80, fortsatte sin fars (Håkon Håkonson ) arbeide med
å opprette hospital ved flere norske byer og bispeseter. I brev fra 1270-71 skriver biskop
Thorgils at ” vi ville la gjøre et fattighus øst ved Petrskirken der hvor bispestolen eier grund ,
for derin at lægge fattige Mænd, som sygnede i Byen, at de der kunde vente Bod
eller Bane, heller end at bæres syge, saarede eller næsten døde gaardimellem som før
er gjort. Så skulde vi ogsaa la gjøre der så mange huser som presten, som tjener der, synes
rimelig og og for de mænd som tjener hos ham der. Og vor herre M(agnus) konge la dertil
Petri kirke, hans odelskirke saa som hans brev vitner” -
Petrikirken var en liten trekirke som lå på Petrigjerdet, markene ovenfor bekken fra
Breiavatnet. De Five, amtmann i Stavanger 1725-46, skriver i sin beretning”Stavanger
Amt’s udførlige Beskrivelse” at det tidligere lå det et kloster der, ”Ste Pers kloster” ,
derfor navnet. Bispestolen hadde der flere jordeiendommer som blei gitt til hospitalet
sammen med bl.a. halve Foldøy, Skjelsnes i Stjernarøy og Oanes i Høle.
Hospitalet eller fattighuset fikk 8-9 senger. Som ellers i Europa var der sikkert flere
spedalske blant beboerne. Lepra var en utbredt sykdom i middelalderen, særlig i
kystdistriktene. Noen egentlig behandling for sykdommen fantes ikke, men på hospitalet
fikk folk i alle fall husrom, mat og nødvendig pleie. Kannik-munkene, som var sysselsatt
ved Domkirken , men ikke hadde eget kloster, - hadde det daglige ansvar for de syke.
Svartedauden som herjet i 1349 og de stadig tilbakevendende pestepidemier reduserte
folketallet i Rogaland til mindre enn det halve. Størst var mannefallet blant geistlige
og de munkene som hadde sett det som sin oppgave å pleie eller trøste de syke. Etter
reformasjonen 1536 blei klostrene nedlagt og munkevesenet opphevet Da forfalt
hospitalet, men hadde fortsatt egen kirke og egen prest som skulle skjøtte de kirkelige
handlinger og ” predike i siuge-stuffuen”. Der var ingen utdannet lege i Stavanger før
1772 , men prestene lærte endel medisin i starten av sitt studium, bartskjærere tok seg
av kirurgien og Hygiea Apotek kom i 1650.
Byen var liten, hadde knapt 700 innbyggere, da fogden og biskopen i 1612 satte opp nytt og omfattende reglement for hospitalet, et Fundats , med klare regler både for de 8 -10 pasientene og for betjeningen: en rådskvinne , en forstander og visstnok en gårdsdreng. Hospitalet hadde eget gårdsbruk, der også de fattige som var i stand til det, måtte arbeide. Rådskvinnen bodde sammen med de syke og skulle : ” brygge øl, bake, vaske og toe, koke, rede sengene, løfte og lette de syke og se dennem til gode, item melke, røkte kveget, smått og stort, og være stedse ute og inne på de fattiges gavn”.
Forstanderen bodde i eget hus, hadde fri kost, men skulle av og til spise sammen med de fattige , for å se til at de skikket seg vel ved bordet.
Til visse tider kom også sognepresten og byfogden i Stavanger på inspeksjon. Uregjerlige
fattiglemmer måtte iblant irettesettes eller straffes med vann og brød i en uke, enten på hospitalet eller i byens fengsel.
Maten måtte bli enkel og alminnelig , helst graut til daglig. I tillegg til det som blei produsert på gården, skulle forstanderen etter behov kjøpe inn mjøl, gryn, erter, tørket kjøtt, saltet fisk og smør. Fersk fisk kunne han kjøpe for 12 skilling i uken, aldri mer , hvis det da ikke var fersk sild, som han i så fall fikk sørge for å få saltet ned, ”så ikke Guds gaver bliver udskjemt”. Flatbrød skulle bakes 2 ganger om året , og da så rikelig at det holdt for et halvår . Men til jul fikk alle lov til å spise stompebrød, kjøpt hos bakeren ! En fornuftig rådskvinne sørget kanskje for at det ble litt ekstra smør og kjøttmat også.
Til drikke var det vanligvis surmelk og øl. Hver måned skulle der brygges øl, både lettøl og noe sterkere øl, mungot. Hver person skulle få 1 / 2 kanne mungot, ( nesten 1 liter ) hver søndag , onsdag og fredag, de andre dagene var det lettøl. Fram til år 1771 blei også 3dje dag jul regnet som helligdag, så i julen vanket det mungot i tre dager på rad.
Ved siden av hospitalet blei der etter kongelig forordning i 1778 bygget en "Dårekiste" med 2 celler for "vanvittige" , samt rom for vakten.
I 1815 blei Petrikirken solgt på auksjon og flyttet , mens hospitalet sto til ”Den kombinerede Indretning” kom i 1840-årene
Les enda mer i utførlige kilder på Byarkivet: Skoleinspektør R. Tveteraas : ”Stavanger’s historie i middelalderen” og de to artiklene ” Stavanger omkring 1600-tallet” i Rogalands historielag’s Aarshefte år 1925 og 1926.
Solveig Sandvik
-----------------------------------------------------------------------------------------------
Den kombinerede Indretning , 1845 – 1897. Etter hvert som byen vokste , ble der behov for nytt og større sykehus og i 1843 ble det gamle hospitalet revet. På tomten blei det bygget nytt hospital , en 2 etasjes bygning . På loftet, et eneste langt rom, var der tvangsanstalt for kvinner. I vinkel med hospitalet var dårekisten med 5-6 celler på ene siden, og på den andre siden et tvangsarbeidshus for menn , med arbeidsrom i 1ste etc og felles sovesal på loftet. I tilslutning til dette kom likhus , deretter spindehuset og hus for forstanderen . Rundt heile området satte man opp et høyt plankegjerde , med dører inn til kjøkkenet med fattig-bespisning , og dessuten til vaskeri og vedbod .
Betjeningen besto av tvangsarbeiderne og 2 gangkoner . Ca. 1874 fikk man en diakonisse .
( Første sykepleieskole kom i Oslo i 1869 ). Sykehuset hadde 1 lege som også var lege for byen .
Spindehuset, et gamlehjem for kvinner, kom også på det samme området i 1791.
Stavanger sykehus , 1897 . Byen vokste fort . Den komb.Indretning var blitt for liten og nokså forfallen. Byen fikk bygget nytt stort sykehus ovenfor Kannik. Bare halvparten nærmest Musegaten blei innredet, mens resten av hovedbygget sto som råbygg til 1931. Sykehuset hadde operasjonsstue, epidemi-bygning og kapell. Sykehuset mottok kir.pas. både fra byen og fra amtet. Første røntgenapparatet kom i 1913 .
Stavanger hadde også 3 private sykehus :
Det katolske Sykehus 1898- 1973. Sykehuset var først vigslet til St.Antonius , men ble i 1902 vigslet til St.Franciscus . 18 senger , senere påbygget og utvidet . Tok seg av de små spesialiteter , Øye og Øre/Nese/Hals. Byens privatprakt. spesialister la sine pas. inn der og opererte dem selv. Mange husker at de ”tok mandlene på det katolske .”
Sanitetsforeningens Sykehus 1920- 1982. Bygget i tilslutning til sykepleierskolen.
Hadde gynekologisk avdeling og fødeavdeling . Dessuten betydelig plastisk kirurgi.
Dr. E.Dahls Klinikk 1928- 1931, mest plast.kir. med poliklinikk og sengeplasser.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sykehus i Stavanger Amt = Rogaland Fylke
Stavanger Amts Sykehus (populært kalt Radesykehuset ) 1772-1843
Syfilis "den rada sygdommen " kom til Egersund-traktene 1710 – 30 og spredte seg svært fort. Trangboddhet og dårlig reinhold gjorde at den smittet også uten seksuell kontakt . Etter kongelig forordning ble Friedrich von See i 1745 utnevnt til Stiftmedicus, offentlig lege for hele Kristiansand stiftamt for å ta seg av alle syke i stiftamtet. 1763 fikk de syfilissykehus i Kristiansand . Dette monnet ikke lenge, og 1772 måtte Stavanger amt få 3 offentlige leger, H.Steffens , J.Tychsen og H.Deegen og sitt eget syfilis-sykehus i samarbeid med Stavanger by.
Et gammelt hus ved Bredevandet blei kjøpt og innredet med 30 senger, 4 benker ,
4 armstoler , 12 trestoler og 5 furutres bord . Sengklær kjøpt til 24 senger , besto av 1 rye , 1 åkle, 1 pute og 2 par blågarns laken til hver seng. Det blei sikkert brukt halm som underlag i sengene , men dette er ikke nevnt .
1 Sygevakterske skulle ta seg av stellet . Til dette ansatte man gjerne en tidligere pasient .
Sykdommen fortsatte å spre seg . I 1776 måtte Flekkefjord få sitt eget radesykehus .
Dr.Deegen som hadde hatt ansvaret for Jæren og Dalane, bosatte seg da i Flekkefjord
Radesykehuset i Stavanger blei for lite utover på 1800-tallet , noen pas. måtte innlegges i omkringliggende hus., og det ble behov for nybygg .
Stavanger Amts Sykehus ( populært kalt Amtsykehuset ) 1843 – 1927 blei bygget utenfor bygrensen, der Tinghuset nå står. Bestefar til Aleksander Kielland kjøpte det gamle radesykehuset og bygget det om.
Amtsykehuset fikk først 40 senger, senere utvidet og påbygget til 100 senger. Det var vesentlig pas. med radesyke og andre veneriske sykdommer , men også en del kroniske indremedisinske lidelser . Sykevarterske og gangkoner tok seg av de syke . I 1876 blei det ansatt to diakonisser. Legetjenesten ble dekket av en og iblant to distriktsleger . Amtsykehuset ansatte egen kirurg , dr.P.K.Pedersen , og innredet operasjonsstue 1905. Kirurgiske pas. var tidl sendt over til Stavanger sykehus som fikk opr.stue 1897 , og hadde Cappelen som kirurg . Hvordan forholdene var før den tid, gjenstår det å finne ut .
Rogaland Fylkessjukehus 1927 - 1980 blei bygget på Våland ved ” Musegatens
forlengelse ” som gaten het den gang . Her var stort hovedbygg , kapell , epidemi-bygning,
portbygning og vaskeri-bygg der DkI har fått sitt museum.
Rogaland psykiatriske sykehus , Dale , 1913 , bygget i samarbeid mellom by og fylke. Psykiatriske pas. hadde i vel 15 år blitt sendt til Nevengården Sykehus i Bergen etter at DkIs dårekiste var blitt nedlagt .
Det kom også sykehus i ladestedene Haugesund, Egersund og Sandnes og i industristedet Sauda :
Vårsildavgiftfondets Sykehus i Haugesund 1868 , kom etter et par tyfus og koleraepidemier., men var bare i aktivitet 4-5 første mndr. hvert år under sildefisket. Vårsildavgiftfondets Sykehus i Haugesund 1868 , kom etter et par tyfus og koleraepidemier., men var bare i aktivitet 4-5 første mndr. hvert år under sildefisket.
Haugesund kommunale sykehus 1889, startet med leie av 4 rom i Vårsildavgift-fondets sykehus , og overtok visst seinere heile sykehuset.
Egersund sykehus 1880
Sandnes sykehus 1914
Sauda sykehus 1927
Sanitetsforeningens rheumatisme-sykehus i Haugesund 1957.
